Abendlied

Adolf Wšlfli


Adolf Wšlflis (1864 - 1930) liv og verker danner et storslagent vitnesbyrd om det menneskelige sjelsliv. Han ble f¿dt og voks opp under de mest uheldige forhold. Han ble mishandlet og forlatt i sin barndom, fratatt enhver oppdragelse og fikk kun en minimal utdannelse. Han ble et offer for en lammende sinnssykdom og et forstyrret seksualliv. Mesteparten av sitt voksne liv levde han pŒ institusjon. Likevel mestret han Œ skape en enorm mengde kunstverk: musikk, dikt, collager og tegninger. Hans livsverk har senere inspirert og fascinert en lang rekke kunstnere, samlere og forskere.

Noe av populariteten til Wšlflis verk skyldes det den franske kunstneren Jean Dubuffet (1901-1985) har kalt Art Brut eller ÇrŒ kunstÈ, skapt av personer som har jobbet utenfor de rŒdende kulturelle normene i et samfunn. Styrt av et indre behov fremfor Œ ha en ÇoffisiellÈ kunstnerisk tiln¾rming. Adolf Wšlfli er kanskje den mest ber¿mte representanten for Art Brut. Fra han var 31 Œr til han d¿de 35 Œr senere var han innlagt pŒ Waldau sanatarium utenfor Bern. Wšlflis psykiater, Morgenthaler, som var sterkt inspirert av datidens nye psykologiske teorier fra Freud og Jung, s¿rget for at Wšlfli hadde det han trengte av papir, magasiner og fargeblyanter for at den skapende kraften skulle fŒ fritt spillerom. NŒr Wšlfli fikk det han trengte av materiale startet han et manisk arbeid: som regel begynte han Œ tegne og skrible i utkanten av store plakater, og sŒ tegnet han seg innover og innover. Han fylte papiret med nitidige tegninger. Ofte tegnet han inn melodier han selv hadde komponert, og som totalt uskolert innenfor musikk brukte han en notasjonsteknikk han selv hadde skapt. I sentrum av det kraftfulle og ofte tilsynelatende kaotiske bildet plasserte han gjerne collager av vakre kvinner han begj¾rte, eller aller helst ham selv i skikkelsen av den guddommelige St. Adolf II. Gjennom sin kunst fikk han gitt uttrykk for sitt grandiose selvbilde. Et selvbilde som, nŒr han ikke tegnet, raste sammen til et destruktivt selvhat.

SŒ lenge Wšlfli fikk arbeide med kunsten sin, var han pŒ en mŒte i harmoni med seg selv. Og han jobbet uavbrutt til tegningen ble helt ferdig. Dersom han ble avbrutt pŒ grunn av mangel pŒ tegnestifter (noe som ofte hendte siden han jobbet sŒ fort og lenge) kunne det f¿re til voldsomme raserianfall.

Helt siden antikken har tenkere og artister v¾rt opptatt av sammenhengen mellom kunst og galskap. For Platon var kunstnere personer som hadde fŒtt tildelt en Çguddommelig galskapÈ. Aristoteles var mer opptatt av sammenhengen mellom melankoli og kreativitet. Den norske forfatteren Hans Herbj¿rnsrud st¿tter seg pŒ en aristotelisk tankegang nŒr han sier at han trenger melankolien for Œ kunne dikte.

I middelalderen endret dette positive synet pŒ en sammenheng mellom kunst og galskap. Psykisk syke personer ble nŒ sett pŒ som offer eller som et redskap for djevelen. Datidens kunstnere ble omtalt som ÇhandverkereÈ, og det var f¿rst i renessansen at individet som kreativt menneske kunne gjenf¿des. I romantikken ble en igjen opptatt av sammenhengen mellom galskap og genialitet. Kunstnere som Vincent van Gogh, Lars Hertevig, Robet Schumann Edvard Munch, Friedrich Hšlderlin, August Strindberg, James Joyce, Gunvor Hofmo, Tor Jonsson, Agnar Mykle og Tor Ulven ble alle rammet av psykotiske perioder i sitt kunstneriske liv.

NŒr Wšlflis kunst har fŒtt den status den har fŒtt i dag, sŒ henger det selvsagt ikke bare sammen med hans maniske skapertrang, men like mye det at lidelsene han uttrykker evner Œ r¿re rundt i de underbevisste dybder i oss alle. Som Dubuffet sier det er Wšlflis kunst Çladet med alt det en sp¿r etter i kunst: brennende mental spenning, uhemmet oppfinnsomhet, en ekstatisk beruselse Ð og total frihetÈ.

Per N¿rgŒrd, som er en av Danmarks ledende komponister, er en av de mange kunstnere som har latt seg inspirere av Wšlflis kunst. N¿rgŒrd setter seg selv ogsŒ i en Œndelig randsone nŒr han sier Çjeg befinner meg pŒ skiftende skrŒplaner, men alltid pŒ skrŒplaner. For meg er eksistensen fundert i min oppfattelse av ikke-likevekt som basis for liv pŒ alle nivŒer.È N¿rgŒrds musikk har forandret og vridd pŒ seg gjennom ulike musikalske faser, og pŒ begynnelsen av Œttitallet var N¿rgŒrd pŒ vei inn i en Wšlfli-periode. Han komponerte blant annet operaen Det guddommelige tivoli (1982), som beskriver det schizofrene livet til Wšlfli. Sangen ÇHalleluja - vor er forrykt!È danner avslutning pŒ denne operaen. Sangen, hvis melodi delvis er komponert av Wšlfli og delvis N¿rgŒrd, er et kordrama om Çoutsideren og gruppenÈ. Solisten (Wšlfli) foredrager - gestikulerende - sitt skeive ÇcredoÈ (tredje og fjerde verselinje i f¿rste vers) som river med seg hele menigheten i begeistret menighetssang. I en dansedel kan en tenke seg at koret (menigheten) danser, og samtidig isolerer solisten som hŒpefullt pr¿ver Œ fŒ v¾re med i gruppen - men forgjeves. Til slutt er han helt alene. Teksten her er oversatt av Poul Borum:

Halleluja - vor Gud er forrykt.
Svansende piger er krummet stygt.
Jeg gi'r ikke hŒnd til den onde mand.
Gud vogte og signe vort f¾drende land.

Og nŒr din tid her pŒ jord er forbi,
man ingen sorg vil dig vie.
Da lyder i h¿jen sky mit skrig:
at jeg har elsket det usigelig.

Denne sangen blir ofte oppf¿rt i lag med ÇAbendliedÈ, en idyllisk introduksjon - eller som ettertanke.

 

Are Frode Soholt © 2008

 

ABENDLIED

  KVELDSSONG
       
 

Schšn ist's in der, DŠmmerstunde:
Traulichem, Aleine sein
Ein Tiefes Schweiegn inder Runde.
Blasses TrŠumen wiegt mich ein.
Auf die leicht verhauchten
Scheiben strahlt verbleichend Abentrot

Gold und weisse, Wolken treiben
Schlafen gehen, Schmerz und Not.

Wundersame, MŠrchenfarben:
WolkenzŸge, WeltenFeern.
Westlich letzte SonnenGarben.
…stlich erster, klaarer Steern.
Grau in grau, die Papeln ragen:
In den Himmel, ernst und stumm.

Gold und weisse, Wolken treiben
Schlafen gehen, Schmerz und Not.

 

Vakkert ere'i, Skumringstima:
Lint, og, leine er
Ei djupe Stille herom kring.
Bleike Draumar vagar meg.
PΠd'lette andedraga
strŒlar Glaset falmandt Aftnraudt.

Gull og kvite, Skyar drive
Naud og Smerte, GŒr til sengs.

Underfulle, Ev'ntyrfargar:
Skydrag, VerdensFj¾rne.
Vestleg siste SolKornbunt.
Austleg f¿rste, klŒre stj¾rnar.
GrŒtt i grŒtt, ragar Poplane:
I Himmelen, lagnadstungt og taust.

Gull og kvite, Skyar drive
Naud og Smerte, GŒr til sengs.

 

 

 

 

 

Adolf Wšlfli
"Santta-Maria-Burg-Riesen-Traube: 100 Unitif Zohrn schwer", 1915
Aus: "Geographische und allgebrŠische Hefte"