Abendlied

Adolf Wlfli


Adolf Wlflis (1864 - 1930) liv og verker danner et storslagent vitnesbyrd om det menneskelige sjelsliv. Han ble fdt og voks opp under de mest uheldige forhold. Han ble mishandlet og forlatt i sin barndom, fratatt enhver oppdragelse og fikk kun en minimal utdannelse. Han ble et offer for en lammende sinnssykdom og et forstyrret seksualliv. Mesteparten av sitt voksne liv levde han p institusjon. Likevel mestret han skape en enorm mengde kunstverk: musikk, dikt, collager og tegninger. Hans livsverk har senere inspirert og fascinert en lang rekke kunstnere, samlere og forskere.

Noe av populariteten til Wlflis verk skyldes det den franske kunstneren Jean Dubuffet (1901-1985) har kalt Art Brut eller r kunst, skapt av personer som har jobbet utenfor de rdende kulturelle normene i et samfunn. Styrt av et indre behov fremfor ha en offisiell kunstnerisk tilnrming. Adolf Wlfli er kanskje den mest bermte representanten for Art Brut. Fra han var 31 r til han dde 35 r senere var han innlagt p Waldau sanatarium utenfor Bern. Wlflis psykiater, Morgenthaler, som var sterkt inspirert av datidens nye psykologiske teorier fra Freud og Jung, srget for at Wlfli hadde det han trengte av papir, magasiner og fargeblyanter for at den skapende kraften skulle f fritt spillerom. Nr Wlfli fikk det han trengte av materiale startet han et manisk arbeid: som regel begynte han tegne og skrible i utkanten av store plakater, og s tegnet han seg innover og innover. Han fylte papiret med nitidige tegninger. Ofte tegnet han inn melodier han selv hadde komponert, og som totalt uskolert innenfor musikk brukte han en notasjonsteknikk han selv hadde skapt. I sentrum av det kraftfulle og ofte tilsynelatende kaotiske bildet plasserte han gjerne collager av vakre kvinner han begjrte, eller aller helst ham selv i skikkelsen av den guddommelige St. Adolf II. Gjennom sin kunst fikk han gitt uttrykk for sitt grandiose selvbilde. Et selvbilde som, nr han ikke tegnet, raste sammen til et destruktivt selvhat.

S lenge Wlfli fikk arbeide med kunsten sin, var han p en mte i harmoni med seg selv. Og han jobbet uavbrutt til tegningen ble helt ferdig. Dersom han ble avbrutt p grunn av mangel p tegnestifter (noe som ofte hendte siden han jobbet s fort og lenge) kunne det fre til voldsomme raserianfall.

Helt siden antikken har tenkere og artister vrt opptatt av sammenhengen mellom kunst og galskap. For Platon var kunstnere personer som hadde ftt tildelt en guddommelig galskap. Aristoteles var mer opptatt av sammenhengen mellom melankoli og kreativitet. Den norske forfatteren Hans Herbjrnsrud sttter seg p en aristotelisk tankegang nr han sier at han trenger melankolien for kunne dikte.

I middelalderen endret dette positive synet p en sammenheng mellom kunst og galskap. Psykisk syke personer ble n sett p som offer eller som et redskap for djevelen. Datidens kunstnere ble omtalt som handverkere, og det var frst i renessansen at individet som kreativt menneske kunne gjenfdes. I romantikken ble en igjen opptatt av sammenhengen mellom galskap og genialitet. Kunstnere som Vincent van Gogh, Lars Hertevig, Robet Schumann Edvard Munch, Friedrich Hlderlin, August Strindberg, James Joyce, Gunvor Hofmo, Tor Jonsson, Agnar Mykle og Tor Ulven ble alle rammet av psykotiske perioder i sitt kunstneriske liv.

Nr Wlflis kunst har ftt den status den har ftt i dag, s henger det selvsagt ikke bare sammen med hans maniske skapertrang, men like mye det at lidelsene han uttrykker evner rre rundt i de underbevisste dybder i oss alle. Som Dubuffet sier det er Wlflis kunst ladet med alt det en spr etter i kunst: brennende mental spenning, uhemmet oppfinnsomhet, en ekstatisk beruselse og total frihet.

Per Nrgrd, som er en av Danmarks ledende komponister, er en av de mange kunstnere som har latt seg inspirere av Wlflis kunst. Nrgrd setter seg selv ogs i en ndelig randsone nr han sier jeg befinner meg p skiftende skrplaner, men alltid p skrplaner. For meg er eksistensen fundert i min oppfattelse av ikke-likevekt som basis for liv p alle niver. Nrgrds musikk har forandret og vridd p seg gjennom ulike musikalske faser, og p begynnelsen av ttitallet var Nrgrd p vei inn i en Wlfli-periode. Han komponerte blant annet operaen Det guddommelige tivoli (1982), som beskriver det schizofrene livet til Wlfli. Sangen Halleluja - vor er forrykt! danner avslutning p denne operaen. Sangen, hvis melodi delvis er komponert av Wlfli og delvis Nrgrd, er et kordrama om outsideren og gruppen. Solisten (Wlfli) foredrager - gestikulerende - sitt skeive credo (tredje og fjerde verselinje i frste vers) som river med seg hele menigheten i begeistret menighetssang. I en dansedel kan en tenke seg at koret (menigheten) danser, og samtidig isolerer solisten som hpefullt prver f vre med i gruppen - men forgjeves. Til slutt er han helt alene. Teksten her er oversatt av Poul Borum:

Halleluja - vor Gud er forrykt.
Svansende piger er krummet stygt.
Jeg gi'r ikke hnd til den onde mand.
Gud vogte og signe vort fdrende land.

Og nr din tid her p jord er forbi,
man ingen sorg vil dig vie.
Da lyder i hjen sky mit skrig:
at jeg har elsket det usigelig.

Denne sangen blir ofte oppfrt i lag med Abendlied, en idyllisk introduksjon - eller som ettertanke.

 

Are Frode Soholt 2008

 

ABENDLIED

  KVELDSSONG
       
 

Schn ist's in der, Dmmerstunde:
Traulichem, Aleine sein
Ein Tiefes Schweiegn inder Runde.
Blasses Trumen wiegt mich ein.
Auf die leicht verhauchten
Scheiben strahlt verbleichend Abentrot

Gold und weisse, Wolken treiben
Schlafen gehen, Schmerz und Not.

Wundersame, Mrchenfarben:
Wolkenzge, WeltenFeern.
Westlich letzte SonnenGarben.
stlich erster, klaarer Steern.
Grau in grau, die Papeln ragen:
In den Himmel, ernst und stumm.

Gold und weisse, Wolken treiben
Schlafen gehen, Schmerz und Not.

 

Vakkert ere'i, Skumringstima:
Lint, og, leine er
Ei djupe Stille herom kring.
Bleike Draumar vagar meg.
P d'lette andedraga
strlar Glaset falmandt Aftnraudt.

Gull og kvite, Skyar drive
Naud og Smerte, Gr til sengs.

Underfulle, Ev'ntyrfargar:
Skydrag, VerdensFjrne.
Vestleg siste SolKornbunt.
Austleg frste, klre stjrnar.
Grtt i grtt, ragar Poplane:
I Himmelen, lagnadstungt og taust.

Gull og kvite, Skyar drive
Naud og Smerte, Gr til sengs.

 

 

 

 

 

Adolf Wlfli
"Santta-Maria-Burg-Riesen-Traube: 100 Unitif Zohrn schwer", 1915
Aus: "Geographische und allgebrische Hefte"